Gledelig jul 2020!

Julekalender 2020

Adventskalenderen vi skal presentere i år vil omhandle Eventyr. På denne tiden av året har vi en tradisjon for å fortelle historier om feer, troll og magiske verdener som tar oss tilbake til barndommen.
Noen av disse eventyrene har vært inspirasjon til musikalske verk som operaer og balletter. Jeg har søkt og funnet frem ulike 78-plater i samlingen vår med noen av disse komposisjonene.
Historiene som inspirerte til disse verkene er blant annet «Askepott», «Tornerose», «Skjønnheten og udyret», «Nøtteknekkeren», «Hans og Grete», «Snehvit» og «Sandmannen».
Disse musikkverkene er inspirert av forfattere som Brødrene Grimm, Alexander Afanasyev, Charles Perrault, Asbjørnsen og Moe, E.T.A Hoffmann, Giambattista Basile og Gabrielle-Suzanne Barbot de Villeneuve. Noen av disse eventyrene er inspirert av fortellinger fra det gamle Hellas, som eksempelvis «Metamorfosene» av Ovidius og «Det gyldne esel» av Apuleius.
Den første versjonen av «Skjønnheten og udyret» ble skrevet av Madame De Villeneuve i 1740, senere i 1756, ble historien skrevet om av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont. Beaumont endret eventyret til en mer «moralsk» versjon, hvor delen om skjønnheten som skulle sover sammen med udyret ble tatt bort.
«Zémire et Azor» en ópera – comique av André-Ernest Modeste Grétry (1741-1813) ble spilt inn i Paris 9. november 1771. Operaen var så vellykket at den ble fremført både i London i 1776 og to år senere 1778 i New York.
Verket er inspirert av skjønnheten og udyret, men satt til det eksotiske Persia. Arien «La fauvette» i tredje akt er en aria med stor virtuositet, en av de mest berømte av komponisten.
Les entretiens de «La Belle et la Bête» (Skjønnheten og udyret) fra Ma mère l’Oye av Maurice Ravel (1875-1937) er et stykket som opprinnelig var for to klaver og ble komponert mellom 1910 og 1911. Samme året orkestrerte Ravel det i en suite med 5 deler. I 1912 ble den til en ballett som hadde premiere i Paris. I det samme verket finnes «Pavane de la Belle aux Bois dorment» som er inspirert av Tornerose.
Det finnes flere tusen versjoner av Askepott. En av de første versjonene er fra Giambattista Basile sin bok «Lo Cunto de Li Cunti» (1634), men de mest kjente er av Charles Perrault, publisert i Paris 16 97 med tittelen «Histoires ou Contes du temps passé, avec des Moralités» og fra eventyrsamlingen av Brødrene Grimm, 1812.
Komponisten Gioachino Rossini (1792-1868), har komponert «La Cenerentola», et komisk drama i to akter som hadde premiere på Valle Theatre i Roma i 1817. Komponisten Rossini var da kun 25 år gammel! Historien om Askepott inspirerte ikke bare Rossini, men også mange andre komponister som eksempelvis, Jean-Louis La Ruette, Nicolas Isouard, Jules Massenet, Johann Strauss II, Gustav Holst, Ermanno Wolf-Ferrari og Sergei Prokofiev.
«Hans og Grete» er en av Brødrene Grimms mest populære eventyr, og ble inspirasjon til å skrive en av de mest oppførte operaene i dag. Musikken til operaen «Hans og Grete» ble komponert av den tyske komponisten Engelbert Humperdinck (1854-1921). Librettoen ble skrevet av komponistens søster, Adelheid Welte. Den opprinnelige ideen var å komponere noen sanger til jul med eventyret. Operaen ble komponert mellom 1891 og 1892, og hadde premiere på Hoftheater i Weimar den 23. desember 1982. Dirigent var Richard Strauss. Den originale ideen om et julespill ble oppfylt, og i dag er det fortsatt en populær juleforestilling.
«Nøtteknekkeren og musens konge» og «Sandmannen» er to noveller av den tyske forfatteren E.T.A Hoffmann. Disse historiene inspirerte til noen av de mest berømte musikalske verkene.
«Nøtteknekkeren» (Op. 71) er en av Peter Ilich Tchaikovskys (1840-1873) mest berømte balletter. Denne to- akt balletten hadde premiere i St. Petersburg 18. desember 1982 på Imperial Mariinsky Theatre. Marius Petipa og Lev Ivanov skapte koreografi for balletten. «Nøtteknekkeren» hører til hele verdens julerepertoar.
E.T.A Hoffmann, Sandmannen (Der Sandmann) fra i 1816 har inspirert til musikalske tolkinger av både den tragiske og komiske arten. Blant den mest berømte «La poupée de Nuremberg» av den franske komponisten Adolphe Adam (1806-1856), balletten «Coppélia» av Léo Delibes (1836-1891). I den første akt. Olympia av Jacques Offenbachs (1819-1880) «Les Contes de Hoffman», og den komiske opera «La Poupée» av Edmond Audran (1840-1901) som hadde premiere i Paris i 1896.
I likhet med Grimm- brødrene i Tyskland, og Alexander Afanasyev i Russland, hadde vi Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Engebretsen Moe som samlet folkeeventyr i Norge. Eventyrsamlingen ble svært populær i alle de skandinaviske landene. «De norske folkeeventyrene» ble publisert mellom 1841 og 1848. Et lite utvalg av dem kan høres i vår kalender. Den britiske komponisten Frederick Delius (1862-1934) hadde stor fasinasjon for naturen til de skandinaviske landene. I løpet av sommeren 1887 tilbrakte Delius 8 uker i Norge. Hans komposisjon «Eventyr» fra 1917 er inspirert av Asbjørnsen og Moe eventyr. Delius skriver følgende notat i et konsertprogram fra Eventyr 1929:
“Eventyr” is not based on any particular story of Asbjorønsen; it is a résumé-impression of the book… [Asbjørnsen’s are] the old legends still quite alive with lonely peasants, hunters and mountaineers. These people have a naïve belief in the “Underjordiske” (the Underearthly ones), Trolls, Heinzelmännchen, hobgoblins, who either help the humans or, if provoked, become very revengeful. A boy alone in a forest would imagine he heard them trotting after him, and get very frightened. At a wedding or Xmas meal a little dish of cream porridge is put on the loft for these underearthly ones, or else they might be offended – they have been known to fetch girls away (even the bride of a wedding) in such cases and dance with them furiously till they fall down unconscious. A hunter’s luck would depend on their good or bad will. In the queer noises at night in lonely huts and woods you would imagine you heard the hordes of these mysterious beings galloping along in the distance.
Fortellingen om «Snøpiken» (Snegurochka) er fra den russiske samlingen utgitt av Alexander Afanasyev (1826-1871) mellom 1855 og 1857. Rimsky-Korsakov ble inspirert av eventyret og komponerte operaen «Snegurouchka» mellom 1880 og 1881. Operaen hadde premiere på Mariinsky Theatre, St. Petersburg den 29. januar 1882. Afanasyevs eventyrsamling var og er en kilde til inspirasjon for mange andre komponister, som eksempelvis Igor Stravinkys ballett «Ildfuglen».
Jeg håper du liker dette musikalske utvalget fra vår julekalender 2020. Vi ønsker dere alle en gledelig jul og et godt nytt år.

Julehilsen fra Patricio Portell og Norsk Lydinstitutt