Vebjørn Tandberg
Minneord ved Odd-Jan Jonassen, september 2004
100 år siden …
Vebjørn Tandberg
Født i Bodø, 16. september 1904
I år er det 100 år siden Vebjørn Tandberg ble født; nærmere bestemt den 16. september 1904 i Bodø. Han var nest eldst i en søskenflokk på fire, og hadde to brødre og en yngre søster. Faren hadde utvandret fra Uvdal i Numedal, i siste del av 1800-tallet, og hadde slått seg ned i Bødø, hvor han startet opp med manufakturforretning, så vel detalj som engros. Seinere ble det også hermetikk- og margarinfabrikk. Vebjørn senior giftet seg i 1898 med Therese Johanson. Vebjørn Tandbergs mormor, Tharsia C. Larsen, kom forøvrig fra Jæren.
I 1925 tok Vebjørn artium, og etter et års praksis ved Odda smelteverk, hvor forøvrig hans onkel Reiert Johanson var ansatt, dro Vebjørn til NTH (nå NTNU) i Trondheim. Han var ferdig utdannet i 1930, og arbeidet deretter i to år som assistent hos prof. Holtsmark, ved Fysikalsk Institutt. I 1932 han satte kursen til Oslo på jakt etter et lokale hvor han kunne etablere sin egen virksomhet, og i januar 1933 ble Tandbergs Radiofabrikk grunnlagt, fem måneder før NRK ble opprettet.
Til å begynne med ble det produsert høyttalere i kasser og kondensatormikrofoner. Seinere på året, i 1933, kom ”Tommeliten” – en batteridrevet radio med høretelefoner. Så fulgte ”Corona». Deretter kom ”Huldra”- og ”Sølvsuper”-radioen, og da var grunnlaget lagt for vekst og utvikling, hvor Tandberg bokstavelig talt, ble toneangivende i bransjen i flere ti-år framover.
Det var imidlertid da man begynte å produsere båndopptakere, tidlig i 1950-årene, at Tandberg-produktene virkelig ble kjent i utlandet, og de ulike produkter som kom etter hvert understøttet det gode renommeet. Eksportmarkedet gav økt vekst i de etterfølgende årene, og utgjorde hele 75% av produksjonen i sin tid (1972); og etterspørselen var enorm overfor de forskjellige produktene; båndopptakere, radioer, forsterkere, TV, kasettapparater , mm.
For øvrig var det ikke bare produktene i seg selv som vakte oppmerksomhet, men også de arbeidmessige forhold for de ansatte ble vel kjent. Opp igjennom årene ble det innført en rekke velferdsgoder, så som redusert arbeidstid, sykelønnsordning, pensjonsordninger, lørdagsfri, fleksitid, utvidet ferie, m.m., lenge før det ble vanlig ellers i arbeidslivet.
Ved Tandbergs Radiofabrikk ville man dessuten også gjerne lytte og kommunisere helt ned til den enkelte forbruker, og for enkelte av oss ble det naturlig å ta direkte kontakt, og det kom alltid fyllestgjørende svar tilbake. Brevene var ofte undertegnet av flere ansvarshavende personer, og enkelte ganger endog undertegnet av Vebjørn Tandberg selv!
Vebjørn Tandberg var grunderen med et varmt, følsomt og sosialt sinnelag, og han gikk sine egne veier for at de ansatte skulle trives og få utvikle seg i sitt arbeide. Han snakket med rolig, dempet stemme, og han var åpen og usnobbet. Blant de ansatte var han umåtelig populær. Han hadde en enkel livsførsel; smurte sin egen matpakke og gikk eller syklet til arbeidet. Vebjørn Tandberg satte mennesket i sentrum, han hadde karisma, innlevelsesevne og entusiasme som preget hans omgivelser. Kontordøren sto alltid åpen, og han ansatte de fleste etter selv først å ha snakket med den enkelte. Daglig vandret han omkring i fabrikklokalene, snakket med hver og en, lyttet, og gav smilende en oppmuntring tilbake. Han spiste matpakken sammen med de ansatte, og han kjente de fleste ved navn.
Tandbergs Radiofabrikk ble en helt unik arbeidsplass, hvor Vebjørn Tandberg med sine nærmeste medarbeidere og de ansatte for øvrig; bidro med å skape og utvikle denne fantastiske bedriftskulturen. Selv etter Vebjørn Tandberg’s bortgang, hører man fortsatt tidligere ansatte begeistret fortelle fra denne tiden. En askeladd i norsk industrihistorie er for lengst borte, men navnet Tandberg er ukrenkelig.
Vi er mange som har … …
Vebjørn Tandberg i våre hjerter,
og Tandbergs Radiofabrikk i våre tanker,
Tandberg-utstyr i våre hjem,
og fortsatt Tandberg-lyden våre ører.
… … slik er det bare.